Stille dager i villskogen

1854, det første tømmeret

Hytta ble reist i 1854, dypt inne i skogen i det som den gang het Hansmyra, en plass i Nord-Odal. Hvem som faktisk hugget og felte tømmerstokkene er borte med tiden. Det vi vet er at navnet sannsynligvis stammer fra en mann ved navn Hans Myra, etter datidens skikk med å forme etternavn av fornavn og sted. Men dette er familiens gjetning, ikke et bevist faktum.

Stedet selv heter Hansmyra. Det har det alltid gjort.

1954, familien tar over

Hytta hadde vært i Lindstad-familiens eie i hundre år da min oldefar oppsøkte den i 1954. Han var vokst opp i Solør og hadde lenge ønsket seg et sted for seg selv, et fristed utenfor familiens vante stier. Han fant det her, i nabobygda Nord-Odal.

Kontrakten ble skrevet hos en advokat ved Rasta skole. Da familien overtok, var hytta akkurat 100 år gammel.

Det var ikke selvsagt at den skulle bli familiens. Konsesjonsreglene tillot bare to mål, så tomten måtte avgrenses nøye. Stabburet, som opprinnelig sto et annet sted på eiendommen, ble noen år senere flyttet for å rommes innenfor de to målene. Det står der det står i dag, fortsatt bygd av samme tømmer.

Låven som ikke finnes

På høyre side av hytta sto det engang en stor låve. Den er borte nå, revet ned for lenge siden, men på en måte er den fortsatt her. Da stokkene under hovedhytta begynte å råtne, ble huset jekket opp, og de råtne stokkene byttet ut med tømmer fra låven. Senere ble verandaen bygd av samme materiale, av lokale snekkere. Og det som opprinnelig var et åpent vedskjul med tak og noen planker, tettet stefar Trond igjen, isolerte, la skikkelig gulv og satte opp benk, også her med tømmer fra låven.

Slik lever låven videre. Den er under hytta, rundt verandaen, og inne i snekkerboden.

Veien som ikke fantes

I dag tar det halvannen time å kjøre fra Oslo. Slik har det ikke alltid vært. Veien opp til hytta kom først på 1970-tallet. Før det måtte familien ta bussen fra Oslo med bytte underveis, gå av i bygda, og derfra enten ringe noen som kunne hente med drosje, om de hadde med mye bagasje, eller gå opp den lange stien til fots. En reise til hytta tok en hel dag.

Mormor var 14 år gammel da familien overtok. Hun og søsknene gikk til fots gjennom skogen til skolen, og tok på seg skiene om vinteren.

Hytta i dag

Tømmeret i hovedhytta er originalt fra 1854. Stabburet er originalt, bare flyttet. Verandaen, snekkerboden og de byttede stokkene er nyere, men det er det samme tømmeret som binder alt sammen.

Hytta har vært i familien i over 70 år nå. Den er ikke pusset opp til moderne standard, og det er med vilje. Den er en sommerhytte slik den alltid har vært, et fristed for noen som vil ut i skogen og puste inn frisk luft kun en liten kjøretur fra Oslo.

Nå åpner vi opp for at du og dere også skal få oppleve denne skjulte skatten.